Det er mange barrierer innvandrere må gjennom når de skal etablere seg i Norge: språk, sosiale normer og regler, velferdssystemet og ikke minst, de store kulturelle forskjellene.

En annen ting er lånekulturen.

I Norge tar vi opp lån til bolig, utdanning, bilkjøp, generelt forbruk – og når vi skal starte en bedrift.

Men i islam er det verken lov til å betale – eller motta – renter. Muslimer kan derfor ikke ta opp lån i norske banker.

Fra kafé til butikk

La oss bruke den fiktive kafeeieren «Maher» som eksempel.

Maher kom til Norge 2015, slik som mange andre flyktninger fra Syria på den tiden.

Han åpnet en liten kafe i Oslo og er nå interessert i å starte butikk i tillegg. Der vil han selge etniske varer og grønnsaker, og han vil etter hvert ansette både søsteren og moren.

Problemet er at det ikke er mulig for han å skaffe penger til å utvide.

– All finansiering som er tilgjengelig for bedrifter i Norge, er rentebaserte. Med islams forbud mot å betale renter har Maher svært få muligheter til å utvikle bedriften sin, sier Sarah A. Tobin til forskning.no. Hun er forsker ved Chr. Michelsen Institute (CMI) i Bergen og jobber nå med et prosjekt om finansiering for muslimer.

Hva skal muslimske forretningsfolk gjøre når de ønsker å utvikle bedriften sin, enten det er grønnsakbutikk, kafé eller frisør? spør Tobin.

Uformelle investeringer

Maher har likevel et par alternativer han kan bruke:

Noen moskeer tilbyr nemlig små lån som støtte til medlemmer som er entreprenører.

Kanskje han også kan låne av familiemedlemmer eller andre kontakter som ønsker å støtte ham.

I tillegg finnes det såkalte uformelle lånesirkler der en gruppe folk går sammen om å samle penger. Hver måned går disse pengene til en av personene som er med i gruppen.

– Dette er en vanlig praksis når banklån ikke er aktuelt, forteller Tobin.

– Men i utgangspunktet har Maher få muligheter til å finansiere bedriften sin, sier hun.

Ikke likt i alle moskeer

Det er ikke alle moskeer og muslimske ledere som er like strenge når det gjelder lån og renter.

– I de mest konservative tolkningene av islam er det helt forbudt med renter, forteller forsker Mari Norbakk. Hun er jobber også på CMI og med i prosjektet sammen med CMI.

– Men i de mer liberale og pragmatiske tolkningene er det større rom for å stille spørsmål. Der er de mer åpne for enkelte tilpassede lån.

Tobin og Norbakk forteller at noen av moskeene i Oslo for eksempel, er mer liberale.

Der sier religiøse ledere at det er tillatt for familier å ta opp lån for å kjøpe bolig, dersom det er helt nødvendig. Mange anser derfor lån til å starte eller utvide bedrift som forbudt fordi det ikke anses som tvingende nødvendig.

Så lite renter som mulig

– Hvis rentene er på 5 prosent, er det uaktuelt å ta lånet. Men hvis renten er på 1 prosent, kan det være aktuelt, sier Tobin.

– Det er disse moralske spørsmålene folk strever med.

Tobin har også forsket på dette i USA. Hun forteller at denne tankegangen blir veldig tydelig når bilforhandlere skal selge biler.

– Forhandlerne tilbyr ofte billån uten renter og da strømmer muslimene til for å kjøpe dem, forteller hun.

En fremmed moral

I løpet av prosjektet har Norbakk og Tobin møtt på flere norske holdninger til muslimenes moralske forbehold til lån og renter.

«Dette må de bare komme over» er uttalelser de har hørt i samtaler om temaet.

– Jeg mener vi må ta det alvorlig at for noen folk går lån og renter imot religionen deres, sier Norbakk.

Hun mener det er åpenbart at muslimer ikke ønsker å risikere å gå glipp av himmelriket eller å utfordre sin egen moral for å ekspandere bedriften eller gå på universitetet.

– Vi ser folk endre livene sine betydelig fordi de har moralske problemer med å ta opp lån fra Lånekassen eller i dette tilfellet, bedriftslån, sier Norbakk.

Flere entreprenører blant innvandrere

Det viser seg at innvandrere i Norge – ikke bare muslimer – har en høyere andel entreprenørskap enn majoritetsbefolkningen. Dette gjelder ikke bare Norge.

Årsaken er at når immigranter kommer til et nytt sted, er det såpass vanskelig å få seg jobb, at de blir nødt til å starte for seg selv.

– Det er både på grunn av språkbarrierer, men også problemer med legitimasjon og sertifisering, sier Norbakk.

– I tillegg kommer fordommer, sier hun.

Bedrifter som entreprenørene starter, er ofte nisjebutikker, som for eksempel grønnsakbutikker, frisører, spisesteder og kafeer.

For smått til å bidra til norsk økonomi

Tobin og Norbakk påpeker at konsekvensene av at muslimske entreprenører ikke kan ta opp lån, er at bedriftene forblir for små til å bidra til den nasjonale økonomien.

– De får ikke bidratt til norsk økonomi, sier Tobin.

– De små bedriftene bidrar selvfølgelig med å ansette et visst antall folk, men de er ikke med på å utvikle den nasjonale økonomien, sier Tobin.

– Det kunne de gjort hvis de hadde fått mulighet til å oppskalere bedriftene til større kjeder, for eksempel, som restaurantkjeder eller frisørkjeder, sier hun.

Hva kan bankene gjøre?

Ifølge forskerne finnes det flere måter å håndtere at muslimer ikke kan ta opp lån med renter.

Én strategi banker har brukt i andre land har vært å tilby de det kaller et «Islamic window». Det innebærer helt spesifikke tilbud bankene gir muslimske kunder som er akseptable i islam. Det kan være å redusere eller fjerne renter, og at de heller betaler en høyere administrasjonskostnad.

Da får bankene betalt uten å kreve renter.

På denne måten er lånet bygget opp på en annen måte, slik at det blir akseptabelt etter islamsk lov.

Ikke så populært i Norge

Det finnes altså måter banker kan tilby lån tilpasset islam. De har bare ikke blitt spesielt godt mottatt her i Norge, ifølge Tobin.

– Jeg tror det er mye skepsis til at dette faktisk er en god ting for Norge. Jeg tror vi må prøve å bekjempe denne skepsisen. Vi må gi god informasjon om at dette gjelder enkeltpersoner som ønsker å lage kaffe, klær og mat til folk, brødfø familiene sine og sende barna i barnehage. Og de ønsker å bidra til å bygge samfunnet rundt seg, sier Tobin.

– Norske banker er svært rentebasert. Dette må det gå an å utfordre, ifølge Norbakk.

Men bankene kan ikke bare gjøre dette på egen hånd.

– Islamic window er den vanligste måten å ta hensyn til muslimske låntakere, men det blir litt teknisk fordi i noen land krever det at vi må endre reguleringer i sentralbanken.

Men andre land har gjort dette, forteller Tobin.

– Jeg tror at hvis vi skal ta alvorlig ideen om integrering i samfunnet, må vi støtte slike former for tiltak for å hjelpe innvandrere, sier Tobin.

Hvorfor tror muslimer renter er en synd?

– Den viktigste islamske ideen som underbygger dette, er at du ikke skal ha profitt uten risiko, sier Tobin.

Ideen om at disse bankene gir ut rentebaserte lån, gjør dem risikofrie for bankene. Samtidig er de forsikret.

Ifølge islam fører det til at den enkelte entreprenøren tar all risikoen.

Oppfatningen i islam er at bankene bør justere seg og ta en viss risiko de også.

Større tabu enn å spise svinekjøtt

I en rapport for Finansmarkedsfondet fra 2018 konkluderer professor Torkel Brekke at islamske finansprodukter er etterspurt blant muslimer i Norge.

Han mener norske banker bør tilby islamske lån, særlig når det gjelder boliglån.

Brekke er professor ved OsloMet og er med i prosjektet ved CMI.

– I en stor spørreundersøkelse i Norden sier rundt 90 prosent at grunnen til at de ikke kan ta banklån, er forbudet i islam, sier Brekke til Klassekampen.

Han sier videre at beslutningstakere er blinde for hvilket stort tabu boliglån er i islam.

– For mange muslimer er renter et større tabu enn å spise svinekjøtt, sier han til avisa.

Bankene tar risiko

Ifølge forskerne er Islamic Window et finansielt område som vokser mye.

– Muslimsk finansiering generelt er blitt en stor greie, og noe av grunnen er at det er bra for business, sier Norbakk.

– Det er en stor industri som er interessert i denne type finansiering.

Norbakk og Tobin mener det her et stort potensial for vekst som ikke er blitt utnyttet i Norge.

– Det at norske banker ikke har et tilbud til muslimer, gjør både at Norge ikke deltar i et stort internasjonalt finansmarked, og at muslimer ikke får delta i det norske samfunnet på lik linje som andre, sier Tobin.

– Hvis norske banker tør å satse på muslimske ordninger for lån, vil vi sannsynligvis se vekst i enkelte sektorer, som også kan bidra til flere jobber og mer skattbar inntekt.

Kan muslimer bruke Lånekassen?

Når Tobin og Norbakk er ute og snakker med muslimer og entreprenører, får de mange spørsmål fra unge muslimer om Lånekassen.

Kan de ta opp lån der? Siden dette er en statlig bank som ikke nødvendigvis skal profittere på kundene sine, er det greit da?

– Lånekassen blir jo sett på som en ubetinget god ting. Det er bra for sosial integrering, klassereiser og er tilgjengelig for alle unge i Norge.

– Men faktisk er ikke denne ordningen tilgjengelig for en del av befolkningen i Norge, sier hun.

Intervjue religiøse ledere

Tobin og Norbakk er i startfasen av prosjektet sitt. De besøker for tiden fem store byer i Norge, Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Her skal de intervjue entreprenører, religiøse ledere, næringsråd og andre støttefunksjoner for gründerskap.

De skal blant annet undersøke hvilke råd religiøse ledere gir til medlemmer av moskeen, hva de forskjellige menighetene mener om renter, hvilke ressurser de har tilgjengelig for å gi lån uten renter og hvordan de uformelle sirklene fungerer.

Stiller spørsmål ved det norske lånebaserte samfunnet

Tobin, som opprinnelig kommer fra USA, mener det er på tide å stille spørsmål om lånekulturen i Norge.

– Hvorfor er det helt akseptabelt i Norge at vi alle skal ha gjeld – helst stor gjeld? spør hun.

– I mange kulturer, inkludert vår egen, blir jo gjeldbaserte forhold sett på noe som ikke er helt bra, sier hun.

Her i Norge ønsker alle å komme seg bort fra å være leietaker og heller eie egen bolig selv. Det er fordi gjelden du skylder til banken er på en eller annen måte bedre enn den du skylder huseieren.

– Vi er en gjeldstung befolkning i Norge. Ikke bare huslån, men også lån hos Lånekassen, billån, kredittlån og forbrukslån, sier Tobin.

I Norge finnes det absolutt ingen insentiver til å være gjeldfri og spare pengene dine. Du må faktisk betale skatt av sparepengene dine, sier hun.

– Men denne forestillingen om at gjeld er en akseptabel byrde for et samfunn bør vi utfordre, eller i hvert fall stille spørsmål om, sier hun.